Testet igjen..

Negativ igjen.. Men sånn er det bare..
Fra å ikke reagere nesten sist gang, ble jeg helt utrøstelig idag..

Mannen min så på testen, for første gang vel og merke, og tilogmed han så etter skygger.. men "her er det jo ikke noen antydning engang! Ikke noe som kan mistolkes engang!"

Nå har vi prøvd i over 1 år, siden juni på naturmedisin, og den siste mnd med BÅDE natur og skolemedisin..

Vet jo at mange har prøvd lenger enn meg, oss, men nå orker jeg ikke mer..

Tilogmed svigerfar ymtet frempå om vi har tenkt på adopsjon!! Men det er andre i familien der som har adoptert, så kanskje derfor..

Nei, nå tar vi en laaaaang pause, prøver å ikke tenke på det igjen før i april.. Da har jeg vært hos "heksedoktoren" min igjen.

Lykke til alle dere andre!!

Ikke gravid

Tok en test idag tidlig.. 1 dag før antatt IKM, så det burde være ganske sikkert.

Kom bare opp en strek.

Vet ikke helt ha jeg føler, er det som er så merkelig!! Har jo alltid blitt knust før, de siste 12 mnd.. Men de to siste testene har jeg ikke følt noe på.
Tenkte bare at det var greit, da slapp vi å late som noe i jula, eller finne ut hvordan vi skulle si det. Ingen hemmeligheter vi må passe på, bare å slappe av og kose seg med rødvinen, pinnekjøttet, ølen og akevitten!

Men jeg vet bare ikke hva jeg skal føle nå!!
Gikk ut fra badet og fant klær, og tenkte at da kan jeg slanke meg litt mer, slipper å kjøpe nye klær på en stund til. Får beholde kroppen "min" litt til.

Mannen min tror nok at jeg er veldig lei meg, men jeg vet ikke hvordan jeg skal si at jeg ikke tar det så tungt..

Nå får jeg bare vente til jeg skal tilbake til gynekologen, og se om jeg har hatt eggløsning i det hele tatt.

1 år idag

Idag er det nøyaktig 1 år siden vi begynte å prøve.
19. desember 2007 var min første dag uten p-piller :)
Som vi gledet oss!
Det gjør vi enda da ;)

På tirsdagen tok jeg en test.. Altfor tidlig såklart, 1 uke før IKM, men kunne ikke dy meg..
Hadde tatt blodprøver den dagen – så hvorfor ikke?
Det var ikke engang om morgenen!! Men jeg ble ikke skuffet…? Er vel så vant til det nå..

Fikk de nye testene i posten på onsdag, så de ligger hjemme på hylla.
Skal ikke teste før på tirsdag morgen, før jeg kjører mannen på jobb.

Hadde virkelig trodd at jeg skulle føle mer rundt det at det er et faktisk år siden, men det gjør jeg altså ikke..
Kanskje jeg er tøffere enn jeg tror da :)

Tester

Idag falt jeg skikkelig for fristelsen!
Har en grav. test hjemme, men bare MÅTTE bestille noen billige..

Så nå venter jeg på 4 vanlige staver og 1 CB digital fra billigetester.no

Håper de virker ;)

...

Sukk, nå har jeg mistet helt troa på at jeg er gravid..
Har INGEN symptomer lenger.. Alle de jeg trodde jeg hadde, må ha vært på eggløsning..Det er INGENTING lenger..
Blir så frustrert, var sikker på at vi skulle klare det nå, men nei..

Kjemper imot trangen for å teste - det er jo helt idiot av meg å teste allerede - liksom 2 uker igjen til IKM. Og Gyn har sagt at man ofte ikke tester pos før 2 uker _over_ IKM.

Igår hadde vi besøk av min høygravide venninne og mannen.. Er så koselig å se den store magen, og gleder meg masse til å bli "tante" og få holde det lille nurket :)
Men det gjorde jo bare at det bitte-bitte-bittelille jeg hadde igjen av positivitet forsvant som dugg for solen..

Orker ikke mer :(

og vi venter...

og venter, og venter..

Veksler mellom å ha veldig tro, og å ikke ha noe håp.. Snakker om PMS!!!
For 5 min siden var jeg sikker, nå er jeg ikke.. haha

Prøver jo å ikke tenke så mye på det, men er jammen ikke lett!
"Alle" blir jo gravide i hytt og gevær for tiden!

Har begynt å strikke babyteppe til venninna mi, Mor Signes oppskrift - lysegrønt :)
Jeg som ikke har vært i nærheten av strikkepinner på flere år!!

Men det blir bra, tror jeg :)

Svigerinna mi trodde hun kunne gratulere meg - men vi får vente litt til..

Håper så inderlig at det går nå!!
Idag tidlig hadde jeg fått tilbake kvalmen og metallsmaken.

Nå er bare kvalmen igjen, og hodepina (nå har den vart 1 uke)
Er også usannynlig trøtt!! Men det kan nok være det mørke og triste ute...

Symptomjakt

Uff, i helga har jeg vært skikkelig dårlig...
Temperaturen har svingt opp og ned hele tiden.
Luftet mens jeg satt under teppet!!

Helt fullstendig utslitt..

Idag er jeg småkvalm, ikke så mye, men kjenner det murrer litt... Og har skikkelig metallsmak (blodsmak)..

Og jeg, dum som ei ku, tar det som symptomer!! Gjett om jeg blir skuffa da..

Nicket *elskerbarn* er gravid!!

Gratulerer så mye snuppa!!

Unner deg dette!

Vi har ikke fulgt hverandre så lenge, men vi har temmelig lik historie i "prøver-bransjen" :)

Håper jeg snart kommer etter deg, så kan vi følge hverandre videre :)

Pergo

vel, siden BIM er så innmari vanskelig idag, kan jeg jo skrive litt her isteden :)

Ikke så mye nytt akkurat, men tror jeg har fått alle bivirkningene til Pergotime!
Oppblåst, svimmel, hodepine osv..
Er på dag 8 idag, imorgen er siste pergo-pille, og da er det bare å sette igang ;)

Vi har nå egentlig bestemt oss for at vi IKKE skal teste 24/12 som egentlig var planen, men heller vente til jeg skal til legen 16/01-09
Det kan jo bli spennende å se om vi klarer ;) Særlig siden jeg har en test hjemme..

For, jeg blir jo hverken mer eller mindre gravid om jeg får vite det i desember eller januar!

Har fått med meg at blodprøvene i uke 3, 4 og 5 skal teste etter BÅDE progesteron og HCG, så da håper vi at det slår ut sterkt på begge deler :)

Tenk å få et lite august barn da - akkurat på bryllupsdagen kanskje? hihi

Nei, back to work!!

Du-du-du-du

Idag har jeg tatt første pergo..
Så nå er vi inne i vår første "ordentlige" prøve periode!!

Spennende..
Ifølge mine utregninger har jeg IKM 24.desember...
Skal kjøre over halve landet til svigers den dagen, håper vi kan begynne dagen med en positiv test :)

Jippi!!

Nå kom mensen!

Endelig :)

Da er det bare å telle dager, og begynne på pergo :)

hmmmm

fremdeles ingen mens etter provera...
Idag er siste dag av de 1-3 dagene.. Drømte at jeg fikk det inatt, men ingenting enda.
Syns det er så rart!

Får bare vente og se. Kanskje ringe legen hvis det ikke er skjedd noe mer på tirsdag..

Da er siste Provera tatt....

Bare å vente på mensen nå..

Gråter og er fortvila..

Er så usannsynlig trist og lei meg nå..
Og føler meg som en dritt som har disse følelsene..

Mannen min glemte seg, og fortalte om nok et vennepar som skal ha barn.. Han hadde egentlig ikke tenkt å fortelle det.

Ble så kvalm når jeg hørte det, vet ikke hvorfor, bare følte at jeg måtte kaste opp..

Men hulket ikke som vanlig, bare stille tårer.

Hvorfor i alle dager kan jeg ikke bare glede meg på deres vegne? For alt jeg vet har de prøvd i mange år, de har jo vært gift i snart 8....

Føler meg som et så dårlig menneske som ikke klarer å hente andre følelser enn sjalusi og misunnelse.. En følelse av urettferdighet.. Jeg burde jo vært glad på deres vegne!! Det er jo et lite mirakel!!! Uansett hvem som får det..

Mannen min prøvde å trøste meg, "vi skal ha baby vi også" "vi får snart barn, jeg lover"

Hvordan kan han love meg noe ingen av oss kan styre? Jeg vet ikke engang om jeg tror på det lenger....

Klarer ikke dette lenger, får heller skrive mer imorgen..

Nå tar jeg med meg skyldfølelsen i seng. Not making a baby.

For 1 år siden..

På denne tiden, for 1 år siden, snakket vi om barn.. Var vi klare for ansvaret? Hadde vi vært "kjærester" lenge nok, eller skulle vi ha ett par år til som gift før vi tok skrittet?

Så for oss stor mage til sommeren som kom, og var helt sikre på at det kom til å sitte innen få mnd!

Så vi bestemte oss, vi hentet ikke nye p-piller på apoteket!

Tittet innom butikker med barnetøy, veldig forsiktig så ingen skulle se oss, det var jo hemmelig - vi skulle ikke si noe til noen før vi var 3 mnd på vei, og det var jo tross alt bare noen mnd til, så var ikke så lenge å holde på hemmeligheten!


Nå sitter vi her, 1 år senere, og tenker vel fremdeles at vi kan rekke det til sommeren :)
Men det er ikke hemmelig lenger.. Familien, våre beste støttespillere, får nå ta del i opp og nedturer. Har dessverre vært mest av det siste.

Men en ting er hemmelig: at sjansene er økt! Jeg kan være gravid til jul, hvis første runde med pergo virker..

Lurer på om vi holder det hemmelig da jeg....

Da er vi igang..

Igår tok jeg første pille :)
Skal tømme brettet med de 10 på, så begynner jeg på pergo..

Nå er vi ordentlig igang! :)

Endelig!!

På søndag så vi House på NRK3.
Denne gangen opererte de på en baby som var 21 uker gammel I MAGEN!!
Babyen strakk hånda ut når de åpnet livmoren, og tok i fingeren til legen..

Jada, skikkelig kunstig, men det gjorde visst noe med pappa hjerte :) Jeg gråt jo allerede, som vanlig, og ble ikke mindre rørt når han snudde seg, tok meg i hånda og sa: "Jeg vil at vi begynner medisinene nå! Vi venter ikke lenger."

Så idag skal jeg hente ut Provera :) Endelig skal vi prøve "på ordentlig". Også håper vi at den sitter på første Pergo runde :)

Kanskje vi kan dele nyheten allerede til jul?

Gleder meg kjempemasse!!!!

November og snø

Nå har vi kommet inn i november, såvidt da.. Og da er det ikke lenge igjen til vi har vært prøvere i over 1 år. 19 desember for å være nøyaktig!

Er så mye vi gleder oss til, og ser fram til!
Har du sett den reklamen på tv, der mor eller far går med babyen i armene om natta, snakker til det lille nurket og drømmer om hva han skal bli når han blir stor? Den er så skjønn! Igår så mannen min på meg under reklamen, med ømhet i blikket, og sa "Jeg gleder meg til jeg går sånn jeg"

Tenk å få se det! Mannen min som pappa! Han kommer til å være så flink :)

Sto og pusset tenner en kveld, også sier han:"Gleder du deg til å bli sparket i magen?" Ehhh? Hva??
"ja, innenfra vel" :) Han er jo søt!

Ble mye tanker og mimring her nå, men er plass til en ting til :)

Var ute og gikk tur igår, og imot oss kommer det et par med barnevogn.. Snur oss når vi går forbi, og ser akkurat en liten bylt godt pakket ned under dyne, med lue på hodet :) Han klemte hånda mi litt ekstra og kysset meg på kinnet mens han hvisket at han gleder seg..

Sukk, jeg har jo en fantastisk mann! Gleder meg til han får bli pappa!
Stoltheten som lyser fra øynene hans første gang han holder babyen, og gleden når vi finner ut at jeg er gravid :)

Blir nesten litt rørt jeg nå :)

..

Litt treg med oppdateringer her, men så skjer det ikke så mye om dagen heller..
Jeg venter fremdeles på mensen, uten provera, men ingenting..
Tok en test her om dagen også, men den var like "blenda hvit" som alle de andre..

Skjønner ikke helt det uttrykket da, for testen er jo litt blålig, de fra CB hvertfall, også kommer det jo 1 strek ;)

Men men.. Nå prøver jeg å sette en dato i hodet mitt hvor jeg skal begynne på provera og pergo.. Vil liksom ikke blande flere ting, og vil la naturmedisinen få sjansen til å virke først..

Så jeg tror det blir ved nyttår, men har ikke helt bestemt meg. Men da har vi prøvd i over 1 år, så det må jo passe fint...

Ellers er det solskinnshistorier overalt som vanlig, og det er jo fint for dem :)

Neste skritt på veien..

Iløpet av de siste dagene har jeg både vært hos alternativ-legen min, og idag var jeg hos gynekolog..

Nr 1 sier at det er hypofysen som er feil, og jeg har fått noe for å stimulere den. Det er den som "sier ifra" at eggstokken skal slippe eggene har jeg lest..
Så da spiser jeg piller :)

Nr 2 sier at jeg har et snev av PCOS (da har altså det jeg fikk av nr 1 forrige gang virket, for jeg har hatt KRAFTIG PCOS) og at det er mange egg, men at de ikke er modne..

Så der fikk jeg Pergo for at eggene skal slippe, som jeg begynner på etter neste mens. Og hvis det tar lang tid før den kommer - så har jeg også Provera som skal sette den igang.

Men hun tror at mensen kommer snart, så jeg ikke trenger å bruke Provera.

Så nå ordner det seg :) Spennende!!

BIM/DIB

Å må bare skrive her jeg nå :)

Har blitt så oppmuntret av de snille jentene på BIM og DIB.
Er så koselig å "snakke" og å se de som har slitt, eller sliter nå, og at man kan sammenligne litt og få råd og tips :)

Gru-gleder meg til neste mandag, men det ordner seg jo. Og da kanskje de kan hjelpe meg å bli mamma :)

Så til alle sammen, tusen takk for oppmuntringen!!

Dette ser vi fram til..

http://channel.nationalgeographic.com/episode/in-the-womb-2228#tab-Videos/0158 6_05

-In the womb-

Denne har gått flere ganger på Nathional Geographic, og er like fantastisk hver gang.

Straks ny runde!

Da er vi straks igang med en ny prøve-periode!

Igår, på dag 80, fikk jeg mensen, så om en ukes tid er det på igjen med baby-making :)

Da er det jo ikke lenge igjen til jeg skal til den alternative legen min - spennende å se hva han sier, om ganske mye egentlig!
Også er det rett rundt hjørnet at jeg skal til gyno, og da begynner vi utredning, forhåpentligvis..

Så nå er det bare masse bra i sikte :) Sikker på at det ordner seg nå - jeg bare VET jeg snart blir gravid!

Det er vondt å se andre gravide...

Denne artikkelen MÅ bare leses..

Stakkars folk.. Føler med dem!! Så inderlig..

http://www.babyverden.no/templates/Article____84838.aspx?SID=BVN&TN=1&PID=84838&T=##SHID##

Video-link

Denne videoen er så fantastisk!

http://www.tearsandhope.com/emptyarms_video.html

Beskriver følelsen så godt...

Igang igjen

I helga har vi igjen hengt rundt gravide, sett bilder av nyfødte og oohet og ahet over hvor nydelige de er :)

Og sakte men sikkert torturert oss selv....


I tillegg har jeg alle symptomer i verden!! Synes særlig mannen min da..
Såre og vonde brystvorter, harde punkt i magen, kvalm, utrolig sliten osv osv..

Han fikk meg tilogmed til å ta en test!!! Som selvfølgelig var negativ..
Hører om de som har positive tester bare de får ligge lenge nok (dagen etter), eller de plukker dem fra hverandre.. Men jeg har aldri opplevd det engang!
Får ikke engang muligheten til å lure og tvile ;)

Men men.. Alt i alt var det en bra helg!

Nå er det ikke lenger igjen til jeg har legetime heller - så det er nok ikke lenge til vi også er gravide :)

Finn.no

uff, hatt så rare drømmer i helga..
En av dem var at man kunne få barn gjennom finn.no
Samme måte som bil, hus osv..

Dro og så på dem, og hvis de så bra ut, var søte - så tok man dem med hjem.. Egentlig grusomt!
Var spes ei jente som jeg husker fra drømmen.. Hun var blitt stor, så det var ingen som ville ha henne - alle ville ha en baby!

Våknet med en følelse av at alt med barn og baby er satt på vent, og følelsen er her enda - at det ikke er nå vi skal ha barn.

Inatt har jeg drømt noe jeg ikke husker, men i tillegg til den vente-følelsen, er det noe jeg ikke blir ferdig med, noe jeg ikke klarer å fullføre.

Jeg tror ikke på drømmetydning, eller at de betyr noe, men de følelsene her er så sterke!

Min kjære sier det samme som alltid :) "Tror du tenker for mye jeg! :)

Så skuffa..

Er nå på 2 mnd uten mens, og hadde bestemt meg for å ikke teste i det hele tatt før jeg skal til legen i oktober.. Men de siste ukene har jeg hatt alle symptomer i verden - og jeg har ikke engang lett etter dem!!Sulten, trøtt, hormoner, stikk i magen, oppblåst, øm i bekkenet.. You name it!

Så idag falt jeg under presset og kjøpte meg en test.. Selvfølgelig var det ikke noe der!!
Jeg visste jo det, selvom en liten stemme hvisket at kanskje, kanskje, kanskje..

Blenda hvitt! Altså, det var det jo ikke, for det er jo en kontroll strek på clearblue, også er den jo litt blålig i fargen..

Men likevel.. Selvom jeg egentlig visste det, blir jeg så lei meg..

Så nå er jeg på dag 63, og prøver å smøre meg med tålmodighet.

3.september

Jeg har jo egentlig bestemt meg for å ligge unna alle tester frem til jeg skal til legen i oktober, men nå krever det all min viljestyrke å ikke løpe på apoteket!

Jeg føler alle mulige symptomer, men vet vel egentlig at det er andre ting som spiller inn.
Feks er jeg super trøtt!!! Men det er jo ikke noe rart når jeg legger meg i 12 tida og står opp før 7 :)

Er sulten hele tida, men det er jo noe som kommer og går..
Føler meg oppblåst i magen, men det er nok noe jeg har spist.

Men det jeg ikke kan forklare, er hvorfor det stikker i eggstokkene - og jeg har litt mens murringer iblant?

Men, om jeg får vite nå eller i oktober, så blir jeg jo ikke mer eller mindre gravid :)

Fikk et tips idag om å ringe Ahus og spørre om de har fått purrebrev fra legen, men vet ikke om jeg skal vente på timen jeg har bestilt privat..

Sukk - hvem hadde trodd at det kunne være så vanskelig på psyken???

Ser at det er mange innom her, dere må gjerne legge igjen kommentarer - liker å få tilbakemelding!

Fin helg

Hadde besøk av et av våre gravide vennepar i helgen..
Utrolig koselig! Fikk se ultralyd bilder og snakke mye om nye Ahus.
Magen vokser så fort altså :) Tar meg selv i å nesten stirre på den, og tenke at det er helt utrolig at en baby er der inne!

Hun og jeg gikk oss en lang tur, fikk endelig fortalt henne om at vi har prøvd lenge.. Hun er en av de første vi begynte å spøke med om at vi kanskje skulle ha snart, men da hadde vi jo allerede begynt å prøve og trodde vi straks kunne komme tilbake og si at ”hehe, ja vi skal visst snart ha”.

Kanskje vi skal få oss hund isteden? Mannen min har veldig lyst på, og jeg blir mer og mer glad i tanken på en liten hund i familien. Vi skulle jo egentlig vente til barna var store, så de kunne være med og dele ansvaret – men vi kan da også klare det? Får jo en kjempegod grunn til å gå turer da!

Da ville vi fått noe annet å fokusere på også…

Et sted å lufte tankene (innlegg på BIM)

07.07.08


For hver dag som går prøver jeg å innstille meg på et liv uten barn.. Jeg er kanskje negativ, men jeg vil heller gjøre det - og bli overrasket hvis det kommer et lite nurk, enn å vente og vente..
Jeg synes det er vanskelig å snakke med mannen min om følelsene rundt dette, ikke fordi vi ikke kan snakke sammen, men fordi jeg er redd det blir for mye.. Jeg prøver å ikke tenke på det, bare la naturen gå sin gang, selvom den hittil har jobbet imot oss. Men jeg tar meg hele tiden i å tenke dager, sykluser, perioder.. Telle til når jeg kan teste, lete etter symptomer, selvom jeg vet det ikke nytter. Ønsket er så sterkt, så sterkt..

Familien har "dessverre" fått vite om våre planer, og venter seg et nytt familiemedlem.. Hver gang vi møtes er spørsmålet der.. De venter det første barnebarnet, oldebarnet, tantebarnet.. Og vi smiler tappert: "Vi jobber med saken :)" Men inni meg knyter det seg, hjertet verker når månedene går uten et eneste tegn.
Venninnene blir gravide, vi stiller spørsmål med store øyne. Gratulerer og klemmer, ser magene vokse, hører på klager om lite søvn og hyppige dobesøk. Får vite om ultralyder, navneforslag, begeistrede bestemødre.
Holder hverandre i hånden, tenker 'det blir nok snart vår tur, snart er det vi som får lite søvn, vi som planlegger barnerom og kjøper vogn, vi som ser frem til første ultralyd'.
Ber en stille bønn når vi legger oss om kvelden, holder godt rundt hverandre og tar med oss ønsket om familie inn i drømmene..

Er godt å ha dette stedet å lufte tankene, istedenfor dagbok!

Kjære mannen min....

26.06.08
Kjære mannen min,

Unnskyld for måten jeg har oppført meg på i det siste.
Jeg vet at den siste tiden ikke har vært lett, og jeg har vært litt mer vanskelig enn vanlig å leve sammen med.
Ble bare helt tullete når vi begynte å snakke om barn. Og jo lenger tid det tar, jo mer tullete blir jeg.. Leste alt jeg kom over, lette etter symptomer hver dag..
Tok test etter test etter test.. Var sikker på at jeg var gravid når mensen ikke kom, men at det bare ikke vistes på testene! Tok til meg alle historier om de som var mange mnd gravid før det gjorde utslag, eller de som aldri hadde fått positive tester og likevel hadde 5 barn..
Så på baby klær i butikken, planla hvordan jeg skulle si det når jeg var gravid. Hvordan jeg skulle fortelle det til den kommende pappa.
Tok vitaminer og holdt alkoholen unna – det kunne jo være at jeg var gravid, eller ble det i morgen!!!

Nå tester jeg ikke lenger, leter ikke lenger etter ikke-eksisterende symptomer.. Ser meg ikke i speilet for å se om magen buler akkurat der det kunne vært en baby.. Ser ikke lenger på babyklær, hvis jeg skulle bli gravid vet jeg ikke hvordan jeg skal si det. Jeg leser mer om barnløshet og sykdommer med det som følge, enn om symptomer på graviditet og om barneskrik og fødsler.

Men det stikker mer i hjertet og magen når jeg ser en baby nå.. Eller gravide. Begynner å innfinne meg med at det ikke vil skje, det er nok det beste. Anstrenger meg, med alt jeg har, for å holde maska så ingen skal se at jeg er misunnelig når venninnene forteller om uplanlagte graviditeter.
Så ingen skal vite at jeg gråter meg i søvn, stille..

.

Jeg er ei jente på snart 23 år, som er gift med en fantastisk mann som jeg elsker over alt på jord. Vi prøver å få en liten familie, men det har vist seg vanskeligere enn vi trodde. Nå har vi prøvd i nesten 1 år, og selvom det er som en dag iforhold til mange andre der ute, så er det like trist ved hver negative test... Forhåpentligvis vil denne bloggen snart bli litt lystigere, men inntil videre trenger jeg et sted å skrive ned tankene..

Jeg synes å merke at mannen min ikke orker å snakke så mye om temaet. Han er en mer "vent og se - det ordner seg" person. Uansett hva det er snakk om!
Og jeg elsker det ved ham, men noen ganger kan det bli litt irriterende.
Foreksempel når jeg komme hjem fra legen som forteller meg at jeg ikke har eggløsning.
Hvordan kan det bare ordne seg?

Eller jeg kommer hjem fra legen neste gang, og får vite at jeg har endometriose.
Hvordan skal det bare ordne seg?

Jeg har forståelse for at det blir for mye for ham. Så takk og lov for "dagbøker".

Jeg visste denne veien ikke ville bli lett, jeg har hatt PCOs siden jeg var 18, eller antagelig mye lenger, men det var da det ble sjekket og bekreftet.

Likevel tillater man seg jo å håpe, ikke sant?
Tenk om det skulle klaffe på første forsøk :)
Da hadde jeg hatt et lite barn i armene mine nå..

Nei, sånn nytter det ikke å tenke! Nå må jeg fokusere på at jeg skal videre i utredning i oktober..
Men tenk om sykehuset hadde tatt meg inn med engang de hadde fått henvisning fra legen min, da hadde vi vært godt igang allerede..