Negativ igjen.. Men sånn er det bare..
Fra å ikke reagere nesten sist gang, ble jeg helt utrøstelig idag..
Mannen min så på testen, for første gang vel og merke, og tilogmed han så etter skygger.. men "her er det jo ikke noen antydning engang! Ikke noe som kan mistolkes engang!"
Nå har vi prøvd i over 1 år, siden juni på naturmedisin, og den siste mnd med BÅDE natur og skolemedisin..
Vet jo at mange har prøvd lenger enn meg, oss, men nå orker jeg ikke mer..
Tilogmed svigerfar ymtet frempå om vi har tenkt på adopsjon!! Men det er andre i familien der som har adoptert, så kanskje derfor..
Nei, nå tar vi en laaaaang pause, prøver å ikke tenke på det igjen før i april.. Da har jeg vært hos "heksedoktoren" min igjen.
Lykke til alle dere andre!!
Uff, så trist:( Masse lykke til videre, blir nok deres tur en vakker dag:)
SvarSlettSkal ikke en gang si at jeg skjønner deg, men jeg skjønner tanken om adopsjon. Selv om jeg selv ikke kunne tenkt meg IVF-forsøk (masse hormoner fra helvete og masse håp), så ville jeg nok ville visst hva som hindret meg i å bli gravid. Sørg for å bli skikkelig utredet, det er din rett!
SvarSlettJeg hadde forøvrig bestemt meg for at dersom jeg ikke kunne bli gravid, så skulle det bli adopsjon her.