En tankevekker

Fikk meg virkelig en tankevekker i helga..
Snakket med et vennepar som ikke visste av vi prøver.

Ble masse snakk om deres graviditet, og utpå kvelden kom det også frem at de hadde mistet en.
Men som de så fint sa det: Det er en tid til alt, og det var da ikke tiden til å få barn.

Idag ble det litt mer snakk, mest fordi hun hadde merket at det var noe som ikke stemte med meg igår. Og da tenkte jeg "Er jeg virkelig så gjennomsiktig??" Jeg følte ikke selv igår at jeg var noe annerledes, føler at jeg var meg selv og ikke noe trist, hverken mer eller mindre interessert i graviditet enn normalt.. Men likevel hadde hun plukket opp at noe var galt..
Vi fikk vite litt mer om omstendighetene sist gang. Og det slår meg - alt med denne prøvingen er helt ute av mine hender!

Ja, jeg må nok forsette med medisin osv for at det skal være noen sjans, men jeg kan ikke gjøre noe mer fra eller til. Enten skjer det, eller så skjer det ikke.

Og av en eller annen grunn, så tok jeg det mer til meg når de sa at man må slappe av og ta det med ro, enn når alle andre sier det. Som om de mer vet hva det vil si, hvor "lett" det faktisk er å ta det med ro..

Vet ikke, kan ikke beskrive følelsen jeg har nå..

Men jeg har bestemt meg - nå tar jeg en laaaang pause fra BIM. Oppdaterer heller bloggen min, den kan jeg tross alt alltid ha, også når jeg blir gravid, så kan jeg lese gamle innlegg :)

Imorgen skal jeg til gyn, så får vi ta det derfra. Men en ting er sikkert, nå tar jeg det veldig med ro.