Ventetid..

Ja, da sitter jeg her..

Siste Provera ble tatt igår, så nå er det bare å vente på mensen så jeg kan begynne på Pergo igjen.
Har ikke så mye følelser rundt det, og det syns jeg selv er litt merkelig. På en måte føler jeg at hvis det ikke klaffer etter dobbel kur nå, hvis jeg ikke får eggløsning av det heller, så venter vi.. Da tar jeg ikke mer hormoner og dytter dem i kroppen. Men vi vil jo ha barn nå!

Har allerede prøvd i snart 14 mnd, kan jo ikke bare gi opp.

Mannen min sier at vi kjører på med alt vi har - legemidler og naturmedisin.. Nå skal det bli barn!

Men jeg vet bare ikke lenger.. Er det virkelig verdt det?
I 2 uker går jeg rundt som et lite monster.. Kjefter og krangler. Sånn blir jeg av Provera, mens og pergo..


Føler meg rådvill og litt tom egentlig....

Snart en ny start..

Da har jeg tatt siste Provera pille, igår for å være nøyaktig.
Så nå er det bare å vente på mensen..
Når jeg begynner på pergo skal jeg slutte på wildyam, bare i tilfelle at det kan utsette en pergo-eggløsning også...

Små endringer :)

Da har jeg endret litt på utseendet her, litt friskere farger nå som vi går våren i møte :)

Dette blir bra :)

Litt tidlig kanskje?

Ok, ok..

Det hadde kanskje vært greit å vente til jeg faktisk er gravid, men det blir jeg jo iløpet av en måneds tid uansett ;)

Vi har nemlig funnet vogn :) Og ikke var det noe vanskelig heller! Jeg så en fin vogn, viste den til mannen, og mens jeg forklarte hvorfor så satt han bare og nikket og sa "ja, helt enig".

Simo kombivogn, brun :)

Super praktisk, og veldig fin :) Men så liker vi veldig godt brunt også da :)

Så dette blir spennende dere!!!!

Jeg har faktisk ikke kjøpt inn noe som helst til baby, ikke en eneste ting har vi! Og det er litt deilig, da er det ikke noe som ligger og venter liksom..

Det bare MÅ klaffe denne runden.. Jeg vil bli mamma i 2009, og dette er siste sjanse.. Også siste sjanse for at mannen min skal rekke å bli pappa før han fyller 30.. Og det vil vi jo :)

Endelig kom brevet jeg har ventet på..

Ja, nå har jeg faktisk ventet siden mai på henvisning til spesialist for å få utredning.
Idag kom det faktisk!

Men det er jo til ingen nytte nå.. Mannen min skal levere sædprøve til fastlegen, og jeg går til privat gyn.
Det ville vært gratis hvis vi gikk til Ahus, men men.

Altså, det er helse - Norge i et nøtteskall!! Når man går til legen med et problem, så vil man gjerne ha en rask løsning.. La oss si innen 3 mnd da..

Nå er det faktisk 8 mnd siden de fikk henvisningen!!!

Er jammen glad jeg tilslutt gikk til privat gyn.. Så nå får jeg vel bare avbestille timen hos Ahus..
Vi får se, Ahus timen er faktisk ikke sent i mars - haha. Så jeg skal tilbake til gyn før den tid..

jaja sier jeg bare, skakke være lett..

Nytt besøk hos gyn, denne gangen med lang genser :)

Da har jeg vært hos gyn igjen.

Først var jeg jo super stressa - kom 30 min for sent, fordi det har snødd litt inatt.. Snøkaos og stengte veier pga veiarbeid.. KULT!!

Men når jeg så kom inn så kom beskjeden jeg hadde forventet.
Jeg har ikke hatt eggløsning overhodet. Ikke så mye som et lite tegn engang.
Så etter en rask ultralyd kunne hun fortelle at det er mange egg, masse egg, men de slipper ikke. Så nå skal jeg på dobbel pergo kur, og begynne tidligere i syklusen enn sist gang.
Skal igjen ta blodprøver 3, 4 og 5 uker etter mens, og nå skal mannen sjekke seg også. Via fastlegen blir det da.
Så når jeg skal tilbake i mars, så skal jeg ha med resultatet fra sædprøven til henne. Så får vi se om det klaffer denne gangen!
Hjelper det ikke med dobbel går vi på trippel. Hjelper ikke det, får jeg en sprøyte i tillegg.
Og innimellom her så skal vi vurdere om jeg skal ha en lap for å sjekke egglederne. Men det vil hun helst unngå da - så satser på at jeg ikke trenger det!!

Også var det noe om tykke slimhinner, som hindrer alt sammen..

Men dette skulle vi fikse sa hun :)

En tankevekker

Fikk meg virkelig en tankevekker i helga..
Snakket med et vennepar som ikke visste av vi prøver.

Ble masse snakk om deres graviditet, og utpå kvelden kom det også frem at de hadde mistet en.
Men som de så fint sa det: Det er en tid til alt, og det var da ikke tiden til å få barn.

Idag ble det litt mer snakk, mest fordi hun hadde merket at det var noe som ikke stemte med meg igår. Og da tenkte jeg "Er jeg virkelig så gjennomsiktig??" Jeg følte ikke selv igår at jeg var noe annerledes, føler at jeg var meg selv og ikke noe trist, hverken mer eller mindre interessert i graviditet enn normalt.. Men likevel hadde hun plukket opp at noe var galt..
Vi fikk vite litt mer om omstendighetene sist gang. Og det slår meg - alt med denne prøvingen er helt ute av mine hender!

Ja, jeg må nok forsette med medisin osv for at det skal være noen sjans, men jeg kan ikke gjøre noe mer fra eller til. Enten skjer det, eller så skjer det ikke.

Og av en eller annen grunn, så tok jeg det mer til meg når de sa at man må slappe av og ta det med ro, enn når alle andre sier det. Som om de mer vet hva det vil si, hvor "lett" det faktisk er å ta det med ro..

Vet ikke, kan ikke beskrive følelsen jeg har nå..

Men jeg har bestemt meg - nå tar jeg en laaaang pause fra BIM. Oppdaterer heller bloggen min, den kan jeg tross alt alltid ha, også når jeg blir gravid, så kan jeg lese gamle innlegg :)

Imorgen skal jeg til gyn, så får vi ta det derfra. Men en ting er sikkert, nå tar jeg det veldig med ro.

Gale, gale kropp

Jeg skjønner det bare ikke..
I det siste har jeg lagt på meg ca 1,5 kg.. Og jeg har ikke endret på noe som helst i kosthold eller mosjon.
Magen ser oppblåst ut, verst er det om kvelden, og den føles så tung!!!!

Føler meg som et vrak, får 9 timer søvn, og likevel roper kroppen at den trenger mer.

Og er kvitt veldig mye av kvisene jeg hadde.. hmmmm

Og jeg, tar selvfølgelig dette som noe som KAN være symptomer på graviditet.
Til tross for mine negative tester..



Nei, bra jeg kommer meg til gyn om bare noen dager, så jeg kan få avkreftet dette tullet!!

Dag 49 - test

Negativ test igjen..

Da er det tomt for tester her hjemme, så er bare å vente på timen hos gyn.

Dag 49

Ja, da sitter vi her og venter da..
Og venter og venter og venter.

Er jo blitt vant til det nå egentlig, men hadde jo litt håp om at det skulle være annerledes denne runden siden jeg har brukt pergo. Men er jo ikke sikkert at det virket, mest sannsynlig ikke tenker jeg nå.

Skal egentlig teste igjen imorgen.. Har en test liggende igjen, og da har jeg testet en gang i uken ca.. Skal til gyn på mandag igjen, se hva hun sier om blodprøvene mine. Ta litt ultralyd og se hvordan det står til.

Snakket med svigermor igår, og det viser seg at 2 av søsknene til svigerfar ikke kunne få barn.. Det ene paret fikk prøverør, det andre måtte adoptere.. Hvem vet, kanskje sånt ligger i familien?? Kanskje det ikke bare er meg det feiler ting??

Må jo bare ta tiden til hjelp, vi kan jo ikke adoptere på noen år enda uansett.

Svigermor var så søt, vi tenker jo alltid at foreldrene våre går og venter på barnebarn, men hun sa: "Om jeg ikke blir bestemor, så er det ikke meg det er synd på. Det er dere som ønsker dere så inderlig et barn dere aldri får, som det er synd på og trist for!"

Og det er jo sant :)

Fikk også vite at broren til mannen min driver og fisker etter nyheter hver gang han snakker med svigermor eller andre i familien.. De vet at vi prøver, og stoler tydeligvis ikke på at vi kommer til å fortelle når det skjer noe..
Utrolig irriterende skal jeg si deg!!

Nei, får lage litt frokost - har fri fra jobb idag med svigermor på besøk :)

...

Vært så fortvilt noen dager.. Klarer ikke sette ord på det, bare svart i humøret.
Og ikke konstant, bare noen øyeblikk iløpet av dagen.

Jeg er bare 23, og litt lei av å høre at jeg er ung og har god tid.
Er det ikke nettopp nå det skal være så enkelt på egen hånd???

Er på dag 42 nå... I en pergo periode..
Funket visst ikke nå heller.

Hva feiler det meg egentlig???????????????????