Er så usannsynlig trist og lei meg nå..
Og føler meg som en dritt som har disse følelsene..
Og føler meg som en dritt som har disse følelsene..
Mannen min glemte seg, og fortalte om nok et vennepar som skal ha barn.. Han hadde egentlig ikke tenkt å fortelle det.
Ble så kvalm når jeg hørte det, vet ikke hvorfor, bare følte at jeg måtte kaste opp..
Men hulket ikke som vanlig, bare stille tårer.
Hvorfor i alle dager kan jeg ikke bare glede meg på deres vegne? For alt jeg vet har de prøvd i mange år, de har jo vært gift i snart 8....
Føler meg som et så dårlig menneske som ikke klarer å hente andre følelser enn sjalusi og misunnelse.. En følelse av urettferdighet.. Jeg burde jo vært glad på deres vegne!! Det er jo et lite mirakel!!! Uansett hvem som får det..
Mannen min prøvde å trøste meg, "vi skal ha baby vi også" "vi får snart barn, jeg lover"
Hvordan kan han love meg noe ingen av oss kan styre? Jeg vet ikke engang om jeg tror på det lenger....
Klarer ikke dette lenger, får heller skrive mer imorgen..
Nå tar jeg med meg skyldfølelsen i seng. Not making a baby.
Hei snuppa!
SvarSlettJeg skjønner deg utrolig godt. Du har lov til å være lei deg, vi kan ikke alltid glede oss på vegne til andre. Ikke så lenge vi strever sånn selv. Vi er i vår 34pp nå, og jeg blir bare mer og mer lei meg når andre blir det. Men du må bare snakke med meg, på msn eller bloggen. Jeg er her og skjønner deg:o)
Klem fra ei som skjønner deg.
Uff... Dette var trist lesing :-( Selv om du føler deg som er dårlig menneske fordi du ikke er totalt blottet for eget ønske om barn, så er det faktisk helt naturlig! Jeg tror ingen vil tenke noe annet heller. Det er lov å være sint og skuffet, og det blir jo som salt i såret når andre får det til, tilsynelatende uten anstrengelser.
SvarSlettSender varme tanker til eggstokkene dine ;-)
Tusen takk begge to!
SvarSlettBetyr mye altså :)
Klem fra meg