Du-du-du-du

Idag har jeg tatt første pergo..
Så nå er vi inne i vår første "ordentlige" prøve periode!!

Spennende..
Ifølge mine utregninger har jeg IKM 24.desember...
Skal kjøre over halve landet til svigers den dagen, håper vi kan begynne dagen med en positiv test :)

Jippi!!

Nå kom mensen!

Endelig :)

Da er det bare å telle dager, og begynne på pergo :)

hmmmm

fremdeles ingen mens etter provera...
Idag er siste dag av de 1-3 dagene.. Drømte at jeg fikk det inatt, men ingenting enda.
Syns det er så rart!

Får bare vente og se. Kanskje ringe legen hvis det ikke er skjedd noe mer på tirsdag..

Da er siste Provera tatt....

Bare å vente på mensen nå..

Gråter og er fortvila..

Er så usannsynlig trist og lei meg nå..
Og føler meg som en dritt som har disse følelsene..

Mannen min glemte seg, og fortalte om nok et vennepar som skal ha barn.. Han hadde egentlig ikke tenkt å fortelle det.

Ble så kvalm når jeg hørte det, vet ikke hvorfor, bare følte at jeg måtte kaste opp..

Men hulket ikke som vanlig, bare stille tårer.

Hvorfor i alle dager kan jeg ikke bare glede meg på deres vegne? For alt jeg vet har de prøvd i mange år, de har jo vært gift i snart 8....

Føler meg som et så dårlig menneske som ikke klarer å hente andre følelser enn sjalusi og misunnelse.. En følelse av urettferdighet.. Jeg burde jo vært glad på deres vegne!! Det er jo et lite mirakel!!! Uansett hvem som får det..

Mannen min prøvde å trøste meg, "vi skal ha baby vi også" "vi får snart barn, jeg lover"

Hvordan kan han love meg noe ingen av oss kan styre? Jeg vet ikke engang om jeg tror på det lenger....

Klarer ikke dette lenger, får heller skrive mer imorgen..

Nå tar jeg med meg skyldfølelsen i seng. Not making a baby.

For 1 år siden..

På denne tiden, for 1 år siden, snakket vi om barn.. Var vi klare for ansvaret? Hadde vi vært "kjærester" lenge nok, eller skulle vi ha ett par år til som gift før vi tok skrittet?

Så for oss stor mage til sommeren som kom, og var helt sikre på at det kom til å sitte innen få mnd!

Så vi bestemte oss, vi hentet ikke nye p-piller på apoteket!

Tittet innom butikker med barnetøy, veldig forsiktig så ingen skulle se oss, det var jo hemmelig - vi skulle ikke si noe til noen før vi var 3 mnd på vei, og det var jo tross alt bare noen mnd til, så var ikke så lenge å holde på hemmeligheten!


Nå sitter vi her, 1 år senere, og tenker vel fremdeles at vi kan rekke det til sommeren :)
Men det er ikke hemmelig lenger.. Familien, våre beste støttespillere, får nå ta del i opp og nedturer. Har dessverre vært mest av det siste.

Men en ting er hemmelig: at sjansene er økt! Jeg kan være gravid til jul, hvis første runde med pergo virker..

Lurer på om vi holder det hemmelig da jeg....

Da er vi igang..

Igår tok jeg første pille :)
Skal tømme brettet med de 10 på, så begynner jeg på pergo..

Nå er vi ordentlig igang! :)

Endelig!!

På søndag så vi House på NRK3.
Denne gangen opererte de på en baby som var 21 uker gammel I MAGEN!!
Babyen strakk hånda ut når de åpnet livmoren, og tok i fingeren til legen..

Jada, skikkelig kunstig, men det gjorde visst noe med pappa hjerte :) Jeg gråt jo allerede, som vanlig, og ble ikke mindre rørt når han snudde seg, tok meg i hånda og sa: "Jeg vil at vi begynner medisinene nå! Vi venter ikke lenger."

Så idag skal jeg hente ut Provera :) Endelig skal vi prøve "på ordentlig". Også håper vi at den sitter på første Pergo runde :)

Kanskje vi kan dele nyheten allerede til jul?

Gleder meg kjempemasse!!!!

November og snø

Nå har vi kommet inn i november, såvidt da.. Og da er det ikke lenge igjen til vi har vært prøvere i over 1 år. 19 desember for å være nøyaktig!

Er så mye vi gleder oss til, og ser fram til!
Har du sett den reklamen på tv, der mor eller far går med babyen i armene om natta, snakker til det lille nurket og drømmer om hva han skal bli når han blir stor? Den er så skjønn! Igår så mannen min på meg under reklamen, med ømhet i blikket, og sa "Jeg gleder meg til jeg går sånn jeg"

Tenk å få se det! Mannen min som pappa! Han kommer til å være så flink :)

Sto og pusset tenner en kveld, også sier han:"Gleder du deg til å bli sparket i magen?" Ehhh? Hva??
"ja, innenfra vel" :) Han er jo søt!

Ble mye tanker og mimring her nå, men er plass til en ting til :)

Var ute og gikk tur igår, og imot oss kommer det et par med barnevogn.. Snur oss når vi går forbi, og ser akkurat en liten bylt godt pakket ned under dyne, med lue på hodet :) Han klemte hånda mi litt ekstra og kysset meg på kinnet mens han hvisket at han gleder seg..

Sukk, jeg har jo en fantastisk mann! Gleder meg til han får bli pappa!
Stoltheten som lyser fra øynene hans første gang han holder babyen, og gleden når vi finner ut at jeg er gravid :)

Blir nesten litt rørt jeg nå :)